4. januar 2018 12:18

Boligprisfallet fortsatte i desember

Boligprisene falt med 0,5 prosent i desember, korrigert for sesongvariasjoner. For 2017 som helhet sank prisene med 2,1 prosent.

Boligprisene fortsatte å falle i desember. For fjoråret som helhet ble nedgangen på 2,1 prosent. (Foto: Tore Meek / NTB scanpix)

Det er første gang siden 2013 at det har vært nedgang i boligprisene for året sett under ett. Oslo hadde svakest utvikling i løpet av året, med en nedgang på 6,2 prosent, ifølge Eiendom Norges boligprisstatistikk.

– Sammenligner vi boligprisfallet i 2017 med det forrige boligprisfallet i Norge høsten 2013, ser vi at prisfallet er sterkere, både nasjonalt og i Oslo spesielt. Det har nå vært åtte måneder med fall i boligprisene i Oslo, og prisene har gått ned med 11,5 prosent siden april. Den sterkeste utviklingen av de største byene hadde Stavanger med en flat prisutvikling i 2017 på 0 prosent, sier administrerende direktør Christian Vammervold Dreyer i Eiendom Norge.

Svak desember

Den negative utviklingen fortsatte i årets siste måned, med et fall på 1,1 prosent, som altså er på 0,5 prosent justert for sesongvariasjoner.

– Selv om det er normalt med fall i prisene i desember, så er dette en svakere utvikling enn normalt, sier Dreyer.

I løpet av desember falt prisene i hele landet. Av byene hadde Sandefjord den sterkeste utviklingen med et prisfall på 0,3 prosent. Svakest utvikling var det i Bergen med en nedgang på 2,2 prosent.

Boligprisfallet kom plutselig

Den negative nasjonale trenden i boligmarkedet startet i fjor vår, og siden har det vært flere måneder med nedgang.

– For første gang siden 2013 har vi hatt en nedgang i boligprisene året under ett. Da vi gikk inn i 2017 hadde vi lagt bak oss et år med sterk prisvekst og det var få boliger for salg, og de fleste regnet derfor med at prisveksten ville vedvare. 2017 har vært en påminnelse på at boligmarkedet kan endre seg raskt, sier Dreyer.

I fjor på samme tid kunne Dreyer legge fram tall som viste at boligprisene hadde steget med 8,3 prosent året forut. Eiendom Norge spådde da en nasjonal prisoppgang på boliger på mellom 9 og 11 prosent i 2017, en prognose som altså til slutt viste seg å bomme grovt.

– Det var vel få – om noen – som trodde at vi skulle få en slik utvikling i 2017 da vi sto her i fjor, sa Dreyer da han la fram tallene torsdag.

I 2017 ble det lagt ut 99.167 boliger for salg i Norge, noe som er 8,5 prosent flere sammenlignet med 2016.

Den sterkeste prisutviklingen i 2017 hadde Fredrikstad med en oppgang gjennom året på 6,7 prosent.

@NTB

4. januar 2018 12:10

Iversen best på dramatisk Tour-etappe

Emil Iversen var best i torsdagens fellesstart i fri teknikk i Tour de Ski. Han spurtet inn til seier i det som ble kalt et «Donald Duck-renn».

Emil Iversen jubler etter torsdagens seier i Tour de Ski. (Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix)

Sindre Bjørnestad Skar kom inn som nummer to etter at mange løpere kjempet om førsteplassen.

– Det har vært en sesong som jeg ikke hadde håpet. Jeg var ikke glad for avlysningen onsdag heller. Jeg er kjempeglad, sa Iversen i et intervju gjort på stadion etter rennet.

Løperne gikk 15 kilometer i en forkortet løypetrasé, og løpet inneholdt mye dramatikk. Martin Johnsrud Sundby gikk klokt og holdt seg unna farlige situasjoner. Han ble nummer åtte og er tredjemann i sammendraget.

Der leder sveitseren Dario Cologna ganske klart.

Uhell

– Dette var et Donald Duck-løp, helt kaos, med noen kamikaze-løpere med i feltet, sa Hans Christer Holund til NRK.

Han brakk staven ganske tidlig.

Niklas Dyrhaug var innblandet i en kollisjon, mistet en ski og en stav midtveis i løpet og tapte mye tid. Så godt som hele det russiske laget gikk også ned underveis i konkurransen.

Blant disse var Sergej Ustjugov, som var innblandet i to fall.

Tour de Ski fortsetter med renn i Italia til helgen. Onsdag blåste sprinten i Oberstdorf helt vekk, og arrangøren valgte å avlyse og ikke kjøre sprintrennene senere i sammenlagtkonkurransen.

©NTB

4. januar 2018 12:05

Tidligere redaktør ber Presseforbundet vurdere Giske-dekning

Tidligere BA-redaktør Olav Terje Bergo ber Norsk Presseforbund vurdere mediedekningen av Giske-saken. Den gir grobunn for en hekseprosess,  mener han.

– Jeg har fulgt pressens behandling av varslingssakene mot Trond Giske med økende uro, skriver Bergo i et brev som er oversendt Norsk Presseforbund torsdag.

– Hele punkt 1 i Vær varsom-plakaten om pressens samfunnsrolle settes på prøve, når nestlederen i et stort politisk parti blir forsøkt fjernet fra sitt tillitsverv gjennom utspill i nyhetsmediene. Jeg ber derfor Presseforbundet drøfte nyhetsmedienes behandling av saken og offentliggjøre sine vurderinger, skriver den tidligere mangeårige redaktøren i Bergensavisen. Bergo var også medlem av sentralstyret i AUF i perioden 1971–75.

Bergo mener medienes dekning tyder på at den tidligere partijournalistikkens rolleblanding er tilbake, men uten at mediene og journalistene vedstår seg sine partiske perspektiv når de går inn i striden. Det bryter med Vær Varsom-plakatens punkt om at det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle, skriver Bergo.

Han mener flere nyhetsmedier også bryter med bestemmelsene om at kilder som hovedregel skal identifiseres, at man skal være spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder og pressens særlig ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.

– Slik det ser ut, samarbeider noen varslere med noen nyhetsmedier på en slik måte at deltakelsen i den offentlige diskusjonen begrenses. Særlig alvorlig er det at Trond Giske avskjæres fra å forsvare seg konkret, fordi det konkrete innholdet i varslene er fortrolig og varslerne er lovet fortrolighet fra partileder Jonas Gahr Støre og partisekretær Kjersti Stenseng (…). Det skaper en informasjonssituasjon som gir grobunn for rykter om og en hekseprosess mot Trond Giske, skriver Bergo.

©NTB

4. januar 2018 10:03

Youtube-krangel opp i Oslo tingrett

Dennis Vareide (27), kjent fra duoen Prebz & Dennis, krever oppreisning etter at en Youtube-profil anklager ham for straffbare handlinger i flere videoer.

Youtube-stjernen Dennis Vareide (tv) har saksøkt en youtube-rival for ærekrenkelser. (Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix)

Vareide krever 130.000 kroner for ærekrenkelser. Saken behandles i Oslo tingrett fredag 5. januar.

– Det er et slit psykisk og det er utmattende, og ikke akkurat motiverende at folk gjør sånn når man vet at dette fort kan tas på alvor. Derfor har jeg valgt å ta det rettslig, sa Vareide til Dagens Næringsliv like før jul.

Den saksøkte youtuberen har i flere videoer fremsatt beskyldninger om straffbare handlinger Vareide skal ha gjort seg skyldig i. Konteksten er den såkalte«exposed»-sjangeren, som er blitt mer populært på YouTube de siste årene. Den går ut på at brukere publiserer det man hevder er avsløringer andre youtubere ikke ønsker at ser dagens lys.

– Beskyldningene er ikke bare udokumenterte, de er usanne, og de fremstår som fremsatt i ren sjikanehensikt. Den klare hovedregelen etter rettspraksis, er at fremsettelse av usanne ærekrenkende beskyldninger, er rettsstridig, skriver Vareides advokat, Jon Wessel-Aas i sitt sluttinnlegg.

©NTB

4. januar 2018 01:24

Jente kjørte i 153 km/t i 90-sone i Steinkjer

En 19 år gammel jente kan belage seg på en lang tid som fotgjenger etter at hun fikk førerkortet beslaglagt av UP natt til torsdag. Jenta skal ha blitt målt til 153 km/t i en 90-sone ved Steinkjer. Det er Politiet i Trøndelag som melder dette på Twitter.

2. januar 2018 18:54

Frelsesarmeen fant 60 savnede personer i fjor

Frelsesarmeen i Norge fant i fjor 60 savnede personer, to flere enn i 2016.

Det er ikke bare julegryter de driver med i Frelsesarmeen. De bruker også nettverket sitt til å spore opp personer som av ulike grunner er savnet. (Foto: Berit Roald / NTB scanpix)

De fleste savnede ble funnet i Norge, men det ble også oppklart saker i blant annet Tyskland, England, Nederland, Australia, Danmark og Sverige, melder Dagen.

– Vi opplevde at flere saker løste seg i fjor, og vi er godt fornøyd med resultatet, forteller major Inger Marit Nygård til avisen.

Hun er leder av Frelsesarmeens ettersøkelseskontor i Norge.

– Vi hadde noe hyggelige saker i fjor der blant annet flere halvsøsken som ønsket det har fått kontakt med hverandre, sier hun.

Nygård forteller at de i fjor fikk totalt 221 skriftlige henvendelser, og det er omkring 50 flere enn året før. I tillegg kom det en god del telefonsamtaler.

– Vi har et godt nettverk spesielt i vestlige land, og totalt jobber Frelsesarmeen i 128 land rundt i verden. Disse kontaktene er svært nyttige i ettersøkelsesarbeidet, påpeker Nygård.

Hun sier sakene de jobber mest med, dreier seg om barn som vil finne slektninger.

– Det er mest saker med adopsjonsbarn som søker etter sin mor og far eller etterkommere etter sine biologiske foreldre.

©NTB

1. januar 2018 14:01

Færre mistet livet i brann i 2017

25 personer omkom i brann i 2017. Det er det laveste antallet siden registrering av omkomne startet i 1979. Eldre som bor alene er mest utsatt. 

– Hver enkelt omkommet er selvfølgelig én for mye, men dette er oppsiktsvekkende lave tall, sier avdelingsdirektør Hans Kristian Madsen i DSB, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

I snitt har det hvert år omkommet 64 personer i brann siden 1979. De laveste tallene som er registrert tidligere år er 35 omkomne i 2015 og 41 omkomne i 2012.

Eldre og pleietrengende, personer med nedsatt funksjonsevne og rusmisbrukere er spesielt utsatt for å miste livet i brann. Tall fra DSB viser at 75 prosent av dem som omkommer i brann tilhører disse gruppene. Personer over 70 år har fire til fem ganger høyere risiko for å omkomme i brann sammenlignet med resten av befolkningen. Spesielt høy er risikoen for eldre som bor alene.

– Når man bor alene, reduseres sannsynligheten for at brannen oppdages i tide. Det er også vanskeligere å rømme. I årene fremover vil en stadig større andel av befolkningen være eldre mennesker, og mange av disse kommer til å bo hjemme alene. Derfor er brannforebygging hos denne aldersgruppen et satsingsområde for myndighetene både sentralt og lokalt, sier Madsen.

Branner med dødelig utfall oppstår oftest i stuen og på soverommet, og den vanligste årsaken er åpen ild, deriblant røyking.

©NTB

1. januar 2018 12:57

Færre mistet livet i trafikken i 2017

106 mistet livet på norske veier i 2017. Det er det laveste tallet på 70 år, og 29 færre enn i 2016. Over halvparten er menn over 45 år. 

Veivesenets foreløpige tall viser at 76 menn og 30 kvinner omkom i trafikken i 2017. Det er 29 færre enn i 2016. Prognosene ligger på om lag 620 hardt skadde.

Seks har omkommet i juletrafikken, som regnes fra og med 23. desember til og med 2. januar.

– Selv om tendensen er at det er stadig tryggere på veiene, er dette langt mer enn tall og statistikk. Bak hver eneste ulykke er det en tragedie som rammer familie, venner, kolleger og lokalsamfunn, sier veidirektør Terje Moe Gustavsen.

Det var flest dødsulykker i Hordaland (12) og Akershus (11), mens Aust-Agder (1) og Finnmark (2) har hatt færrest.

– Årsakene til dødsulykkene er flere og sammensatte. Men et markant trekk i 2017 er en overrepresentasjon av godt voksne menn med for stor fart som omkommer i møte- og utforkjøringsulykker. Over halvparten av alle omkomne, er menn over 45 år, sier Gustavsen.

I flere år har Norge vært et av verdens beste trafikksikkerhetsland med færrest drepte i trafikken per innbygger og lavest dødsrisiko.

©NTB

1. januar 2018 10:36

Steinkjer: Nyttårsbad og karravolin ungdom

Etter at rakkettene gikk til værs nyttårsaften, foregikk det meste i ryddige former i Steinkjer – bortsett fra en mann som ville gjøre unna nyttårsbadet i Steinkjerelva, og en annen som var vel karravolin på en bensinstasjon.

Like før klokken 04.00 natt til mandag meldte politiet i Trøndelag om at en patrulje hadde tatt hånd om en nedkjølt mann som hadde vært en tur i det iskalde vannet i Steinkjerelva, skriver Trønder-Avisa (bak betalingsmur).

Det er ikke klart hva som var årsaken til at mannen havnet i elva eller hvor lenge han hadde vært i vannet, men politiet kjørte vedkommende til legevakta etter hendelsen.

Det er ikke meldt om personskade etter hendelsen.

Aggressiv 17-åring

To timer etter at politiet hadde tatt hånd om badegjesten i Steinkjerelva måtte de ta en alvorsprat med en ilter ungdom.

Like før klokken 06.00 mandag morgen fikk politiet i Trøndelag melding om en aggressiv ung mann på en bensinstasjon i sentrum, med påfølgende utrykning, skriver Trønder-Avisa.

Da politipatruljen kom fram til bensinstasjonen fikk de raskt kontroll på situasjonen og viste den sinte 17-åringen bort fra Steinkjer sentrum.

Vedkommende gikk dermed hjem og politiet vil ikke gjøre videre reaksjoner mot den unge mannen og hendelsen anmeldes ikke.

31. desember 2017 16:52

Fortsatt ingen løsning mellom TV 2 og RiksTV

TV 2 og RiksTV er fortsatt i forhandlinger. Blir de ikke enige før midnatt, mister 272.000 kunder TV 2-signalene.

– Vi er fortsatt i dialog og håper at vi skal klare å komme til enighet før fristen går ut ved midnatt, sier TV 2s kommunikasjonsdirektør Sarah Willand til NTB søndag ettermiddag.

Både RiksTV og TV 2 forsikrer at de håper på å finne en løsning. Striden handler om at TV 2 ønsker mer betalt fra RiksTV fordi distributøren har økt prisen på pakketjenesten de tilbyr kundene, ifølge nettstedet Kampanje.

TV 2 har varslet 272.000 kunder som får TV-signalene sine gjennom distributøren RiksTV, om at de kan miste signalene natt til 1. januar. Det er vanlig å regne tre TV-seere per husstand, noe som betyr at nærmere én million TV-seere kan bli rammet.

TV 2-kundene som rammes av en eventuell konflikt, kan bruke strømmetjenesten TV 2 Sumo. De som mottar TV 2 gjennom andre distributører, som Get, Canal Digital, Viasat, Altibox og NextGenTel, rammes ikke.

©NTB

31. desember 2017 15:59

Tollerne har tatt over 300 ulovlige nyttårseffekter

Siden like før jul har tollerne beslaglagt over 200 ulovlige raketter langs svenskegrensa. – Det kan medføre politianmeldelse og bot, advarer tollvesenet.

I Norge selges fyrverkeri kun i romjulen, og er forbudt å sette opp før klokken 18 på nyttårsaften. (Foto: Ole Berg-Rusten/ NTB scanpix)

Det finnes ingen statistikk på beslag av fyrverkeri, men seksjonssjef på Svinesund tollsted Wenche Fredriksen, har telt beslag på Svinesund, Ørje og Oslo siden 20. desember, skriver NRK.

TIl og med 31. desember har tollerne ved Svinesund og Ørje beslaglagt 218 pinneraketter og 113 andre fyrverkeripakker. Det kreves svært spesielle tillatelser for å få ta fyrverkeri inn i landet, og for eksempel pinneraketter er også helt forbudt å bruke i Norge.

Fredriksen forteller at de kjenner til at det selges fyrverkeri flere steder like over grensen og at mange tar sjansen på å kjøpe med seg fyrverkeri.

– Men de fleste kjenner til regelverket. De vet at de har tatt en sjanse ved å kjøpe dette, sier hun til NRK.

Alle beslagene er fra tilfeldige rutinekontroller, slik at tallet på innførsel trolig er langt høyere. Det er dagene før nyttår det smugles inn mest fyrverkeri, men tollvesenet gjør beslag hele året. De som blir tatt med fyrverkeri risikerer en politianmeldelse for brudd på bestemmelsene på fyrverkeri.

©NTB

31. desember 2017 15:17

Klart for sursøt avgift, juryløse rettssaler og et samlet Trøndelag

Søtmonser får en sur start på året, mens aksjeeiere kan glede seg. Norges første region og flere nye kommuner ser også dagens lys ved årsskiftet.

Nå fjernes skiltene med Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag så alt står klart til det splitter nye Trøndelag fylke fra 1. januar. Trønderne er først ut i regionreformen som skal omdanne 19 fylker til 11 regioner. De andre regionene følger etter i 2020. (Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix)

1. januar drysses det som vanlig en rekke nye lov- og regelendringer over landet som følge av budsjettforhandlinger og andre vedtak.

En sur start på året får næringsmiddelbransjen og landets slikkmunner når sukkeravgiften øker med 83 prosent og avgiften på brus og andre alkoholfrie drikkevarer øker med 42, 3 prosent. Siste ord er imidlertid ikke sagt i saken, som NHO har klaget inn for ESA.

Andre grupper som vil kjenne det på pungen fra nyttår, er ektepar der den ene parten har lav inntekt når skatteklasse 2 fjernes, og Airbnb-utleiere når skattefritaket for korttidsutleie av egen bolig fjernes.

Det blir også litt dyrere å gå på kino, ta buss og drosje, se fotball og bo på hotell når den laveste momssatsen, «moro-skatten», økes fra 10 til 12 prosent.

Samtidig får alle – både personer og bedrifter – skattekutt til neste år når skattesatsen på alminnelig inntekt reduseres fra 24 til 23 prosent. Aksjeeiere kan glede seg over at de til neste år bare må betale formuesskatt for 80 prosent av aksjenes reelle verdi istedenfor 90 prosent som tidligere.

Slutt på folkejuryen

Ett nytt fylke og fire nye kommuner oppstår også 1. januar. Som førstemann ut i regionreformen der 19 fylker skal bli til 11 regioner, går Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag sammen og blir til Trøndelag fylkeskommune. Frank Jenssen er utnevnt til første fylkesmann i det nye embetet fra 1. januar.

Videre blir Nøtterøy og Tjøme til Færder kommune, Larvik og Lardal blir til Larvik kommune, Leksvik og Rissa blir til Indre Fosen kommune, og Hof og Holmestrand blir til Holmestrand kommune (Sande slutter seg til i 2020) som en følge av kommunereformen.

Fra 1. januar overføres også vigselsretten fra landets tingretter til kommunene, og det blir slutt på juryer i norske rettssaler. Den erstattes av en meddomsrett med to fagdommere og fem lekdommere. Saker som ble anket før 1. januar, vil imidlertid fremdeles bli gjennomført med jury.

A-post og troféfisk

Fra nyttår får turistfiskerne økt kvoten fra 15 til 20 kilo fisk for gjester ved registrerte turistfiskevirksomheter, mens alle andre turister får kvoten redusert til 10 kilo. Men tar de en storfisk – en såkalt troféfisk, telles den med i kvoten i motsetning til tidligere.

I kampen mot økende antibiotikaresistens vil antibiotikaresepter fra nyttår bare gjelde for ti dager, bortsett fra på blå resept som fortsatt skal gjelde ett år. Det kommer samtidig strengere kriterier for å få legemidler på blå resept.

Ved nyttår utløper fristen for å kreve engangsregulering av festeavgiften. Etter 1. januar 2018 kan grunneier kun justere opp avgiften når kontrakten fornyes, dersom ikke annet er kontraktfestet.

Mange lokalaviser frykter konsekvenser av de nye postreglene fra nyttår, når det ikke lenger vil bli skilt mellom A- og B-post. Det kan føre til at mange abonnenter ikke får avisen før flere dager etter utgivelsen.

For oppdrettere av mink og rev innføres det nå strengere regler for å bedre dyrevelferden.

Fleksibel årsavgift

For bileiere er det verdt å merke seg at årsavgiften for kjøretøy legges om og blir fakturert via bilforsikringen fremover. Det blir også mulighet til å dele opp betalingen av avgiften gjennom året.

Avgiftene på alkohol øker med 1,6 prosent, noe som gjør en flaske vin omtrent 1 krone dyrere og en liter brennevin nesten 5 kroner dyrere. Totalt har avgiften på en vinflaske i Norge nå passert 70 kroner. Avgiftene på røyk og snus øker med henholdsvis 1,5 og 1,9 prosent.

©NTB

31. desember 2017 13:20

Northug viste gode gamle takter i KM

Petter Northug tok innpå et halvt minutt, men måtte til slutt se Johannes Høsflot Klæbo og hans Byåsen vinne Strindheimstafetten søndag.

Petter Northug deltok i Strindheimstafetten søndag. (Foto: Ned Alley / NTB scanpix)

Northug-trener Stig Rune Kveen likte svært godt det han så av eleven.

– I dag så vi den gode, gamle Petter Northug, sa Kveen til TV 2.

Det var Northugs første skirenn etter verdenscuphelgen i Lillehammer i starten av desember. Han fikk ikke plass i den norske Tour de Ski-troppen, og derfor valgte han nyttårsaften å ta del i kretsmesterskapet i Granåsen.

Først var det meldt at Northug skulle gå ankeretappen for Strindheims førstelag, men det ble til han gikk annenetappen. Lillebror Even Northug ga ham et vanskelig utgangspunkt. Ifølge VG ble han sendt ut et drøyt minutt bak Byåsen.

Sprut

Men i sporet klarte Northug å gå innpå et halvt minutt. Det var kombinertprofilen Magnus Moan som da gikk for Byåsen.

– Jeg så på sjekkpunkt om det var noen som hadde tatt meg igjen eller om jeg var alene. Jeg fikk hele tiden positive tilbakemeldinger, men jeg så på slutten at Petter kom veldig fort. Det er artig at han viser at det er sprut i ham. Da gikk det ordentlig fort, sa Moan til VG.

Også Kveen mente han så en sterk Northug mot slutten av etappen.

– Jeg sto ute i skogen. Petter gikk rolig de første sju kilometerne. Så dunket han til de siste tre kilometerne. Det var gode, gamle Petter de siste tre. Han følte seg bra og var fornøyd med responsen da han trykket til de tre-fire siste kilometerne, sa han til TV 2.

OL-drøm

Det ble uansett aldri spenning om seieren. Med 30 sekunder å gå på hadde ikke kometen Johannes Høsflot Klæbo problemer med å holde Byåsen i føringen gjennom hele den siste etappen.

I tillegg til Petter og Even Northug gikk Lars Ove Aunli for Strindheim.

Northug har gått minimalt med renn hittil i sesongen. Han drømmer fortsatt om å få plass i OL-troppen. Landslagssjef Vidar Løfshus har anbefalt Northug å gå skandinavisk cup i Piteå 5. til 7. januar. Kveen har tidligere uttrykt seg tvilsom til en slik tur til Sverige.

– Vi har hatt kontakt og diskutert Piteå-turen. Vi kommer tilbake til hvordan vi gjør det framover. Vi har tett og fin dialog med Løfshus. Vi legger et best mulig løp for å få Petter OL-klar, sa Kveen søndag.

©NTB

31. desember 2017 13:09

Meteorologene og politiet med rakettvarsel på rim

Meteorologisk institutt vartet opp med melding om rakettværet på rim. Politiet i Troms svarte med rakettformaningsdikt. 

«I kveld skal det feires, et nytt år kommer. Rakettene fyres og lysene flommer. Men pass nå på, vær klok og forsiktig. Ta vare på hverandre og håndter fyrverkeriet riktig. Tenk på dem som er litt skvetten og ikke så glad i smell fra raketten. Godt nytt år ønskes alle», skriver Troms politidistrikt på Twitter søndag ettermiddag.

Det er ikke den første nyttårsverset på sosiale medier. Tidligere søndag var det meteorologene som slo til.

«Ett lavtrykk i Nordsjøen lager vær. I vest fram med regnklær. I øst tåka kan ligge. I resten av landet man kan rakettene digge», skriver meteorologene ved Meteorologisk institutt på Twitter.

Statsmeteorolog Kristian Gislefoss sier valget om å lage varslet på rim, er et forsøk på å legge litt humor inn i formidlingen.

– Det er en måte som vi ser fungerer og vi når ut med budskapet vårt, sier han til NTB.

Lave skyer

Gislefoss sier det kan være greit å ha regntøy i nærheten for beboerne i både Rogaland, Hordaland og deler av Sogn og Fjordane før årets feiring. På deler av Sørlandet kan skydekket sprekke opp litt, men det gjelder ikke overalt.

Innbyggerne i Oslo må nok belage seg på at skyene vil ligge lavt. I tillegg kan oppskyting av raketter rundt midnatt være med på å lage ekstra tåke.

– Det hjelper ikke å dra opp i høyden. Da tror jeg at jeg heller hadde satset på å holde meg i byen, for det er størst sjanse for å se noe her nede, sier Gislefoss. Han ser for seg at skydekket kommer til å ligge på i underkant av 300 meter, så raketter som går lavere enn det kan det være mulig å se.

– Det blir litt disig rundt midnatt, men neppe så ille at man ikke ser noe som helst.

Kaldt på Svalbard

For resten av landet ser det klarere ut, med lite skyer fra Sognefjorden og Dovre og nordover. I nord kan det blåse enkelte steder, med temperaturer på noen få minusgrader flere steder.

Også på Svalbard ser det ut til at innbyggerne i Longyearbyen kan vente seg klarvær på kvelden, men der blir det også temperaturer ned mot 14–15 kuldegrader.

©NTB

31. desember 2017 11:03

Undersøkelse: Nordmenn flest tror 2018 blir bra økonomisk

Fem av seks tror økonomien deres blir uendret eller bedre i 2018 enn den var i år, ifølge SpareBank 1. Åtte av ti arbeidstakere føler at jobben deres er trygg.

Folks syn på økonomien neste år er betraktelig lysere enn i fjor og i forfjor. (Foto: Erlend Aas / NTB scanpix)

28 prosent tror at de vil få bedre økonomi i 2018 enn i år, mens 55 prosent tror de vil ha uendret økonomi. Det går fram av en undersøkelse blant 1.030 personer gjennomført av Respons Analyse for Sparebank 1. Etter det kraftige oljeprisfallet i 2014 og 2015 var det bare 18 prosent som trodde på bedre tider.

– Synet på egen økonomiske framtid er tilbake der vi var før oljeprisfallet. Vi er vel på det som kan sies å være en normal tilstand for folk flest. Hovedbildet er at folk ser nedgang i arbeidsledigheten, jobbene kommer tilbake, og selv om vi har en svak krone, ser folk at det går bedre, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i SpareBank 1 til NTB.

Optimisme

Undersøkelsen avslører at menn har mer tro på egen økonomi enn kvinner, og unge er mer optimistiske enn eldre. 33 prosent, en av tre menn, tror de vil få bedre økonomi neste år enn i 2017, mot 24 prosent av kvinnene.

– Det henger muligens sammen med at menn gjennomgående er mer optimistiske, de tar større sjanser og høyere risiko, sier Gundersen.

– Hva tenker du om at hele 50 prosent av unge mellom 18 og 24 år tror på bedre økonomi?

– Det er et bra tegn at de som gjerne skal over fra studier og ut i arbeidslivet eller bytte jobb ser for seg gode muligheter. Det hadde vært dumt om de ikke så for seg å få en bedre økonomi, bemerker Gundersen.

Utrygg jobb

Omkring 14 prosent, som tilsvarer nesten 390.000 arbeidstakere, føler ikke at jobben deres er trygg framover. Jo lavere utdannings- og lønnsnivå, desto flere føler seg utrygge. Langt de fleste som er i jobb er imidlertid temmelig trygge på å beholde stillingen, og Gundersen mener folk er realistiske.

– De fleste kjenner egen situasjon ganske godt, de vet om de kanskje får en forfremmelse, lønnsøkning eller annet neste år. Samtidig ser vi at de følger med på hva som skjer i markedet ellers, sier han.

Boligpriser

Svært få tror på de store svingningene i boligprisene neste år, og troen på økte priser har falt kraftig, fra 75 prosent i 2014 til 60 prosent nå. Andelen som tror boligprisene vil falle i kommende år har økt fra 4 prosent i fjor til hele 25 prosent i år.

– Dette viser at folk tar innover seg endringene i boligpriser og følger med. Samtidig mener jeg de gjør en bra observasjon når de ikke tror generelle boligprisendringer vil ramme deres privatøkonomi i særlig grad. Folk flest har heldigvis god peiling og følger godt med på egen lommebok, det skulle bare mangle.

©NTB

23. desember 2017 23:15

Psykolog ber mediene være varsomme med Giske

Psykolog Fanny Duckert sier anklagene mot Trond Giske er en stor belastning for ham og hans familie, og oppfordrer mediene til å være varsomme med ham.

Psykolog Fanny Duckert ber mediene være varsomme mot Trond Giske. (Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix)

Den siste uka har det kommet fram en rekke varselsaker om hvordan Ap-nestlederen skal ha opptrådt kritikkverdig overfor kvinner.

Duckert tror sakene er svært krevende for Giske, som nå er sykemeldt.

– Så vidt jeg forstår, knytter sakene her seg til da han var singel. Nå er han en etablert familiemann med barn og kone, så det er klart dette er et helvete, sier Duckert til Dagbladet , og fortsetter:

– Det er en utrolig krevende situasjon å stå i, og alle hater det intenst. De som «overlever» det, er de som klarer å ha perspektiv og klarer å stå i det. Det meste går over, sier hun.

Duckert ber derfor mediene om å være varsomme, huske å være kritiske, sjekke sakene og tenke over hva de egentlig handler om.

– Husk at alle aktørene har ulike agendaer. Det er fint med store overskrifter, men innholdet må sjekkes ordentlig, sier psykologen.

©NTB

21. desember 2017 16:47

Kommunesammenslåing: Den ene fikk navnet, den andre fikk skjoldet

Regjeringen har besluttet at de sammenslåtte Trøndelag-kommunene Åfjord og Roan skal hete Åfjord. Derimot får den nye kommunen Roans kommunevåpen. 

Begge kommunene har stått på hvert sitt forslag. Roan ønsket at den nye kommunen skal hete Bjørnør, mens Åfjord ønsket å beholde navnet sitt. Torsdag bestemte Kommunal- og moderniseringsdepartementet at det nye navnet til de to kommunene i Sør-Trøndelag blir Åfjord, dels på bakgrunn av Språkrådets anbefaling.

Departementet sier i en pressemelding at samarbeidet rundt å lage en nye kommune er godt i gang. Kommunene er enige om å bruke dagens kommunevåpen for Roan.

Stortinget vedtok i juni at 109 kommuner skal slås sammen til 43 kommuner, 13 fylkeskommuner til seks fylkeskommuner. Sammenslåingene skal skje fra 1. januar 2020.

©NTB

21. desember 2017 16:39

Sundby-problemer kan bane vei for Northug

Martin Johnsrud Sundby sliter med luftveiene og får ikke lov til å trene utendørs, kun ni dager før Tour de Ski starter.

Martin Johnsrud Sundby sliter med luftveiene kort tid før Tour de Ski. (Foto: Luciano Solero/ANSA via AP / NTB scanpix.)

Langrennsløperen fikk torsdag svar på flere prøver etter å ha tatt en full helsesjekk.

– Har ikke fått svar på alle prøver ennå, men det vi har fått svar på ser bra ut. Martin strever litt med luftveiene, og vi forsøker nå å løse dette, skrev landslagslege Petter Olberg til NTB i en SMS torsdag.

Til VG forteller imidlertid legen at Sundby sliter såpass med luftveiene at han tvinges til å trene innendørs.

– Han har en del plager med luftveiene sine som vi nå holder på å få orden på. Det er der det største problemet ligger enn så lenge. Vi har noen prøver som er sendt til analyse, som vi ikke har fått svar på ennå, sier han til avisen og fortsetter.

– Dette betyr at han ikke kan trene hardt ute i kaldt vær og heller ikke gå konkurranser den første tiden fram til alt er på plass, sier Olberg, og sier de tar en «løpende vurdering» hele veien på hva Sundby kan gjøre.

Olberg sier de ennå ikke har konkludert med om Sundby kan gå Tour de Ski, men legger til at han ikke får kjøre harde treninger utendørs.

Luftveisproblemene kan gi en åpning for Petter Northug, som kun er tatt med som førstereserve til Tour de Ski.

Dersom Sundby må stå over touren vil Northug få en etterlengtet mulighet til å vise seg verdig en OL-plass.

©NTB

21. desember 2017 15:22

Northug misfornøyd med landslagsledelsens OL-plan

Stig Rune Kveen, Petter Northugs trener, sier at eleven ikke er nevneverdig fornøyd med OL-planen som er skissert etter at han ble utelatt fra Tour de Ski.

Petter Northug er ikke komfortabel med landslagsledelsens OL-plan. (Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix)

Torsdag kom nyheten om at 31-åringen kun er førstereserve i Tour de Ski.

– Petter har vært klar på at han ønsker å gå Touren og mener det er den beste OL-planen for ham. Det får han ikke muligheten til, så vi er vel der, sier Stig Rune Kveen til Eurosport.

I uttaksmeldingen fra Norges Skiforbund er det en skissert en OL-plan for Northug som innebærer skandinavisk cup i svenske Piteå, NM på Gåsbu og deretter verdenscup i Planica.

– Petter er ikke komfortabel med den planen de har foreslått, han ønsker å gå Touren. I tillegg faller det litt tilbake på om det er nok, og at han risikerer å stå der før OL-uttaket og ikke ha fått gå nok, sier Kveen.

Uttaket gjør at Northugs håp om OL i februar stadig blir mindre. 32.-plassen på sprintprologen på Lillehammer er det beste trønderen har å vise til hittil i sesongen.

– Han mister jo nå en mulighet til å få vist seg fram og få viktig matching i kroppen inn mot det som skal skje. Ved neste korsvei er det snakk om NM. De beste norske som skal gå Touren, stiller nok ikke på startstreken der bortsett fra i stafetten. Vi føler det kommer noen dilemmaer med tanke på OL-planen da, sier Kveen.

©NTB

21. desember 2017 13:08

Arild Grande skal lede Aps arbeidslivsutvalg

Jobben med å styre utviklingen av Aps arbeidslivspolitikk går til Arild Grande. Han skal lede det nye utvalget «Arbeidstakerne i det nye arbeidslivet».

Arbeidslivspolitikken er pekt ut som et satsingsområde for å løfte partiet etter nedturen i høstens valg. Flere utvalg skal se på ulike politikkområder, og stortingsrepresentant Grande får ansvar for arbeidslivspolitikken, skriver Klassekampen.

– Jeg vil si allerede nå: Lokalpolitikere kan og bør gjøre mer for å sikre et anstendig arbeidsliv, sier Grande. En lokalpolitisk uttalelse som kan vedtas av landsstyret til våren er en del av mandatet.

Han kan allerede ramse opp flere politikkområder det er aktuelt å se nærmere på: å utfordre handlingsrommet i internasjonale avtaler, også̊ EØS-avtalen, involvere de ansatte mer på arbeidsplassen, styrke varslervernet, begrense innleie og bekjempe deltidsukulturen og gjøre mer for å sikre flere faste og hele stillinger.

– Vi skal se på hele arbeidslivet. Hvis vi mislykkes i dette arbeidet, er det mye som står på spill, sier Grande.

Partileder Jonas Gahr Støre mener Ap må «komme enda tettere på den arbeidshverdagen der folk opplever utfordringer» etter å ha manglet «temperatur og spiss» på dette feltet i valgkampen.

@NTB

19. desember 2017 22:07

Bil uten ratt stanset på Notodden

Politiet på Notodden stanset tirsdag kveld en bil uten ratt. Den 21 år gamle sjåføren styrte bilen med et håndfast grep rundt rattstammen.

Sjåføren kjørte inn på bensinstasjonen ved E134 i sentrum, og politiet gjorde store øyne da de oppdaget at den 21 år gamle mannen fra Bø ikke hadde ratt på bilen sin, skriver politiet på Twitter.

Bilen ble avskiltet på stedet, og sjåføren ble fratatt førerkortet. Politiet har anmeldt saken, og 21-åringen skal avhøres, opplyser de.

©NTB

19. desember 2017 16:10

Nye oljeprosjekter skaper 100.000 nye årsverk

I 2017 er det blitt levert planer om utbygginger av oljefelt til 125 milliarder kroner. Til sammen betyr det 100.000 nye årsverk, ifølge beregningene. 

Olje- og energiminister Terje Søviknes er strålende fornøyd med den økte aktiviteten i norsk oljebransje. Han kaller desember for en jubelmåned i Olje- og energidepartementet. (Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix.)

Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) mener han har hatt verdens kuleste adventskalender. I snitt har han fått nye planer om utbygging og drift av felt hver tredje dag i desember.

– Dette er en fantastisk jul i Olje- og energidepartementet, sier han til NTB.

Statsråden vil ikke eksplisitt erklære oljekrisen for over, men mener at bunnen er nådd.

– Ja, det er åpenbart at vi nå er ved et vendepunkt, sier han.

100.000 nye årsverk

Tirsdag formiddag troppet ytterligere to oljeselskaper opp på statsrådens kontor for å levere planer for utbygging og drift av oljefelt på norsk sokkel.

VNG Norge hadde med seg utbyggingsplaner på Fenja-feltet med investeringer til 10,2 milliarder kroner, mens Repsol hadde med seg planene om å bygge opp igjen YME-feltet, med investeringer på 8 milliarder kroner.

Etter planen kommer det enda en utbyggingsplan på torsdag, nemlig Snorre expansion.

Dermed kan 2017 oppsummeres slik: Ti planer om utbygginger, med investeringer på til sammen 125 milliarder kroner, ifølge departementet.

– Disse prosjektene vil i sum gi en sysselsettingseffekt på 100.000 årsverk i utbyggingsfasen. Investeringene vil generere 100.000 årsverk i Norge, ifølge beregningene fra selskapene, sier Søviknes.

Flere kontrakter til Norge

Han er spesielt glad for at mange av kontraktene på de nye prosjektene har gått til norske leverandører.

– Det skyldes at man har jobbet ekstremt godt i leverandørindustrien og har klart å bli mer konkurransedyktige, man har klart å ta ned kostnadene, sier Søviknes.

– Det er bare helt fantastisk for leverandørindustrien som har hatt tøffe år. Både store og små aktører melder om at de ser lyst på 2018 og årene som kommer, sier han.

Det gleder Søviknes, som på onsdag har hatt ett år i sjefsstolen ved Olje- og energidepartementet.

– Jeg reflekterte over det i helgen. Du verden for et år det har vært, sier han.

Full fres fram til 2020

Selv om pilene peker oppover, har ikke alt løsnet helt for industrien ennå.

– Det er fortsatt noen segmenter i industrien som har det tøft, for eksempel riggmarkedet. Men i det store bildet tyder alt på at vi har nådd bunnen og er på vei oppover igjen, sier Søviknes

Norsk olje og gass har uttrykt bekymring for at aktiviteten i næringen vil falle merkbart fra 2021.

– Det ser veldig lyst ut for 2018, 2019 og 2020, men litt utpå 2020-tallet er det åpenbart at jeg gjerne skulle hatt noen nye funn, sier Søviknes.

Ti planer

Årets største utbyggingsplan kom 5. desember, da Statoil leverte planene for det enorme Johan Castberg-feltet.

Planlagt oppstart er 2022, og investeringskostnadene beregnes til 49 milliarder kroner. Mellom 450 og 650 millioner fat oljeekvivalenter forventes å kunne utvinnes.

Utover dette er planene for følgende utbygginger levert i 2017:

* Njord
* Bauge
* Ærfugl
* Vallhall Flanke Vest
* Skogul
* Ekofisk vanninjeksjon
* Yme
* Fenja
* Snorre expansion

Sistnevnte skal etter planen legges fram for Søviknes torsdag.

©NTB

19. desember 2017 16:01

Ti siktet etter dopingaksjon i Bergen

Ti personer er siktet for dopingbruk etter at politiet aksjonerte på flere adresser i bergensområdet. De siktede tilhører trenings- og kroppsbyggingsmiljøet.

Illustrasjonsfoto: Knut Fjeldstad / SCANPIX

De ti personene er siktet for bruk og besittelse av dopingmidler. Flere av dem er også pågrepet.

Ifølge politiet ble det under flere ransakinger beslaglagt en rekke ulike dopingmidler i tablettform, ulike former av anabole steroider og veksthormoner. Det er også beslaglagt kontanter, våpen og narkotika, hovedsakelig MDMA/ecstasy og hasj.

«Politiet ser med bekymring på at fem av de siktede har tilknytning til ordensvaktbransjen for utesteder i Bergen. Med tanke på økt utelivsvold er det et stort behov for skikkede dørvakter, og dopingbruk er ikke forenlig med å skulle utøve trygg og forsvarlig vaktvirksomhet», heter det i en pressemelding fra politiet.

Alle de siktede personene er hjemmehørende i Bergen, på Sotra og på Askøy.

©NTB

19. desember 2017 15:53

Momsfritak på elbil gir viktig forutsigbarhet

Den norske stat har fått grønt lys fra EU for å fortsette med avgiftsfordelene ved kjøp av elbil.

— Dette er godt nytt som gir forutsigbarhet for forbrukerne, sier kommunikasjonssjef i NAF Inger Elisabeth Sagedal.

EUs kontrollorgan ESA har gitt Norge tillatelse til tre nye år med fritak fra moms, og seks nye år med fritak fra årsavgift og omregistreringsavgift for elbiler Dagens periode med elbilfordeler var godkjent av ESA frem til 31. desember 2017. Den nye perioden trer i kraft fra 1. januar 2018.

– ESA gjør det mulig for Norge å fortsette med avgiftsfordeler på elbiler noe som gjør det mulig for flere å investere i en elbil i årene som kommer, sier Sagedal. – Vi vet at flere nye elbilmodeller kommer fra neste år og da blir elbil relevant for langt flere, også de som bor i distriktene og trenger stor bil med lang rekkevidde og hengerfeste, fortsetter hun.

Nullmomsen alene utgjør 3,2 milliarder i tapte inntekter i året, derfor setter ESA det som en forutsetning at Norge evaluerer nullmomsen allerede etter to år.

– Dette kan ikke regnes som et tap for staten. Norge er i en unik posisjon til å bruke bilavgiftssystemet for å få folk over på nullutslipp. Store endringer koster, mener Sagedal.

I tillegg til fritak for årsavgift og omregistreringsavgift for elbil, er det godkjent nullmoms og andre avgiftsfritak på hydrogenbiler i seks år.

– Momsfritaket er den viktigste avgiftsfordelen for elbiler. Så at ESA godkjente videreføring av dette, er en seier for bilkjøperne, avslutter Inger Elisabeth Sagedal.