4. januar 2018 12:18

Boligprisfallet fortsatte i desember

Boligprisene falt med 0,5 prosent i desember, korrigert for sesongvariasjoner. For 2017 som helhet sank prisene med 2,1 prosent.

Boligprisene fortsatte å falle i desember. For fjoråret som helhet ble nedgangen på 2,1 prosent. (Foto: Tore Meek / NTB scanpix)

Det er første gang siden 2013 at det har vært nedgang i boligprisene for året sett under ett. Oslo hadde svakest utvikling i løpet av året, med en nedgang på 6,2 prosent, ifølge Eiendom Norges boligprisstatistikk.

– Sammenligner vi boligprisfallet i 2017 med det forrige boligprisfallet i Norge høsten 2013, ser vi at prisfallet er sterkere, både nasjonalt og i Oslo spesielt. Det har nå vært åtte måneder med fall i boligprisene i Oslo, og prisene har gått ned med 11,5 prosent siden april. Den sterkeste utviklingen av de største byene hadde Stavanger med en flat prisutvikling i 2017 på 0 prosent, sier administrerende direktør Christian Vammervold Dreyer i Eiendom Norge.

Svak desember

Den negative utviklingen fortsatte i årets siste måned, med et fall på 1,1 prosent, som altså er på 0,5 prosent justert for sesongvariasjoner.

– Selv om det er normalt med fall i prisene i desember, så er dette en svakere utvikling enn normalt, sier Dreyer.

I løpet av desember falt prisene i hele landet. Av byene hadde Sandefjord den sterkeste utviklingen med et prisfall på 0,3 prosent. Svakest utvikling var det i Bergen med en nedgang på 2,2 prosent.

Boligprisfallet kom plutselig

Den negative nasjonale trenden i boligmarkedet startet i fjor vår, og siden har det vært flere måneder med nedgang.

– For første gang siden 2013 har vi hatt en nedgang i boligprisene året under ett. Da vi gikk inn i 2017 hadde vi lagt bak oss et år med sterk prisvekst og det var få boliger for salg, og de fleste regnet derfor med at prisveksten ville vedvare. 2017 har vært en påminnelse på at boligmarkedet kan endre seg raskt, sier Dreyer.

I fjor på samme tid kunne Dreyer legge fram tall som viste at boligprisene hadde steget med 8,3 prosent året forut. Eiendom Norge spådde da en nasjonal prisoppgang på boliger på mellom 9 og 11 prosent i 2017, en prognose som altså til slutt viste seg å bomme grovt.

– Det var vel få – om noen – som trodde at vi skulle få en slik utvikling i 2017 da vi sto her i fjor, sa Dreyer da han la fram tallene torsdag.

I 2017 ble det lagt ut 99.167 boliger for salg i Norge, noe som er 8,5 prosent flere sammenlignet med 2016.

Den sterkeste prisutviklingen i 2017 hadde Fredrikstad med en oppgang gjennom året på 6,7 prosent.

@NTB

15. desember 2017 12:41

Statkraft skal lage biodrivstoff av norske trestokker

Statkraft setter i gang bygging av et anlegg til 500 millioner kroner som skal produsere biodrivstoff av norsk tømmer. – Fantastisk, sier Skogeierforbundet.

Norske trær kan i framtiden ende opp i tanken på bilen. (Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix)

Anlegget, som skal ligge på Tofte i Hurum i Buskerud, blir bygget av Statkraft i samarbeid med svenske Södra. Byggingen starter i februar, opplyser Statkraft.

Formålet med fabrikken er å teste teknologien for å produsere biodrivstoff av tømmer.

– Anlegget vil i utgangspunktet bruke råstoff fra skogsindustrien, men alt biologisk nedbrytbart materiale kan i utgangspunktet benyttes, opplyser Statkraft.

Skogeierne fornøyde

Planene får administrerende direktør Erik Lahnstein i Norges Skogeierforbund til å juble.

– Dette er fantastiske nyheter for alle som er opptatt av klima, industriutvikling og det å skape økt aktivitet i norske skoger, sier han.

Han sier at det pågår et internasjonalt kappløp om å bygge ut denne teknologien og at Norge med dette melder seg på for fullt.

– Når man bruker en halv milliard kroner på dette, er det uttrykk for at man har tro på et framtidig marked og at det er mulig å tjene penger på å gjøre dette i stor skala, sier han.

Statkraft mener markedspotensialet er stort, og opplyser at dersom det i framtiden bygges ti biodrivstoffanlegg i Norge og Sverige, vil disse kunne produsere opp mot 1,5 milliarder liter biodrivstoff i året.

Kan også produsere andre produkter

Erik Lahnstein i Skogeierforbundet forklarer teknologien som nå skal bygges ut slik:

– Det man gjør er å benytte såkalt mindreverdig råstoff. Den mest verdifulle delen av tømmeret i skogen bruker vi til å lage planker som man bygger hus av. Men det er en del stokker som har dårligere kvalitet, og det blir mye sagflis når man skjærer opp tømmeret til plank. Dette råstoffet kan vi bruke til å produsere biodrivstoff og alle andre produkter som i dag produseres av olje.

Også Bondelaget er strålende fornøyd med planene.

– Dette er svært gledelige nyheter. Statkrafts investering er et viktig steg på veien mot at framtidas tungtransport kan kjøre med fornybar, norsk skog på tanken. Norske skogressurser er en viktig del av det grønne skiftet, sier leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag.

©NTB

15. desember 2017 09:13

Mange vil slite med en renteøkning

En renteøkning på mer enn 1 prosentpoeng er mer enn 420.000 nordmenn klarer å håndtere. Halvparten av dem klarer ingen økning overhodet.

Forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank 1 råder alle som vet de kommer til å slite med en renteøkning til å begynne å forberede seg allerede nå ved å kutte ned på forbruket. (Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix)

Forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank 1 synes tallene i undersøkelsen som Respons Analyse har utført på oppdrag for banken, er trist lesing.

– Dette burde være helt unødvendig. Når man får boliglån, blir man testet i banken til å kunne tåle en renteøkning på inntil 5 prosentpoeng og likevel klare de vanlige utgiftene. Når så mange sier at de ikke klarer selv en liten renteøkning, har de lagt seg til et altfor høyt forbruk, sier Gundersen til NTB.

Økning kommer

Sentralbanksjef Øystein Olsen varslet torsdag at den rekordlave styringsrenten på 0,5 prosent trolig får sitt første løft om et år.

Olsen la til at det skal skje varsomt. Men samtidig har Norges Bank nå skjøvet tidspunktet for det første rentehoppet et halvt år tidligere fram i tid sammenlignet med hva sentralbanken tidligere har antydet.

Lysere utsikter for norsk økonomi er en av grunnene til at renteøkningen rykker nærmere.

Enklere overgang

Gundersen råder dem som allerede nå vet at de kommer til å slite, til å forberede seg.

– Veldig mange ser ut til å vent seg til det lave rentenivået, slik at alt som er igjen etter at lån og renter er betalt, går til forbruk. De står overfor en tøff omstilling. Men klarer de å stramme inn på forbruket, kan overgangen bli enklere og rentesjokket kan dempes, sier Gundersen.

Tre av ti

Over 1.000 personer har deltatt i den elektroniske spørreundersøkelsen, som er utført mellom 6. og 13. desember. Av dem som har boliglån, svarte litt under tre av ti (27 prosent) at deres økonomi vil tåle en renteøkning på 5 prosentpoeng eller mer.

7 prosent mener de ikke tåler høyere boliglånsrente enn i dag, og like mange at de tåler en økning på inntil 1 prosentpoeng. Det tilsvarer totalt om lag 420.000 låntakere.

Litt under halvparten (45 prosent) sier at de tåler en renteøkning på inntil 4 prosentpoeng.

Slik kan du forberede deg på renteøkningen, nesten uten at du merker det:

* Dropp støttemedlemskapene. Vurder om du kan kutte ut treningssenter, abonnementer, alarm og andre faste utgifter til ting du sjelden eller aldri bruker.

* Gode handlevaner. Jo sjeldnere du går i butikken, desto mindre bruker du totalt. Gjør ukehandel. Skriv handleliste og følg den slavisk. Da unngår du impulshandling, som ofte blir kostbart.

* Gi lommetyvene sparken. Kutt ut de daglige småutgiftene som du egentlig ikke må bruke penger på, slik som snus, godteri, kjøpekaffe, flaskevann, ferdigmat, brus, potetgull osv.

* Sjekk prisen. Du er ikke gjerrig selv om du sjekker pris på det du kjøper eller renter på lån. Bruk nettet aktivt og vær åpen for å handle brukt.

* Lag budsjett. Med en plan for pengene vil de rekke lengre. Du får bedre oversikt og færre økonomiske overraskelser.

Kilde: Forbrukerøkonom Magne Gundersen, Sparebank 1

©NTB

14. desember 2017 23:24

Snøskredfare fører til evakuering i Longyearbyen før jul

Bilde fra området nedenfor Sukkertoppen i Longyearbyen tatt i januar i fjor viser de enorme ødeleggelsene etter snøskredet like før jul to og en halv uke tidligere. (Foto: Heiko Junge / NTB scanpix)

I tolv boliger under den bratte fjellsiden blir det forbud mot å oppholde seg fra 22. desember. Forbudet er begrunnet i faren for enkeltpersoners og allmennhetens sikkerhet fordi området er spesielt utsatt for snøskred, opplyser sysselmann Kjerstin Askholt i en pressemelding.

– Det er tre boenheter som blir berørt, og totalt seks personer, sier kommunikasjonsrådgiver Terje Carlsen hos Sysselmannen til Svalbardposten.

Ethvert opphold i Lia forbys fra fredag neste uke. Forbudet gjelder inntil videre og vil bli opprettholdt så lenge det er fare for snøskred i området, forutsatt at skredsikring ikke er iverksatt, opplyser Askholt.

To døde før jul 2015

I 11-tiden 19. desember 2015 gikk et stort snøskred fra fjellet Sukkertoppen i Longyearbyen. 42 år gamle Atle Husby døde i selve skredet, mens to år gamle Nikoline Røkenes døde på sykehus dagen etter. Totalt ti hus ble ødelagt av snøskredet. I alt befant det seg 24 personer i husene.

I november ble det kjent at Spesialenheten for politisaker henlegger saken fordi de mener ingen har gjort noe straffbart.

Sysselmannen varslet om at et forbud vil bli iverksatt så fort snøen legger seg på nytt.

– Erfaringer fra de siste to årene viser at det allerede fra desember av kan oppstå værsituasjoner som medfører økt snøskredfare og behov for lokale snøskredvurderinger for utsatt bebyggelse i Longyearbyen, sier sysselmann Kjerstin Askholt.

– Uforutsigbarhet

Hun etterlyser nå fortgang i arbeidet med å få på plass god nok snøskredsikring av bebyggelsen.

– Gjeldende ordning med en kombinasjon av lokalt snøskredvarslingssystem og mulige evakueringsbeslutninger basert på skredfaglige råd etterlater en for stor restrisiko og uforutsigbarhet til at de aktuelle husene kan være bebodd om vinteren, så lenge tiltak for snøskredsikring av bebyggelsen ikke er iverksatt, sier Askholt.

©NTB

14. desember 2017 22:41

Mann dømt for å ha tvunget samboeren til prostitusjon

En mann i 40-årene er i Øst-Finnmark tingrett dømt til fengsel i tre år og ti måneder for å ha tvunget samboeren til å prostituere seg.

Motivet var at han selv skulle kassere inn penger og narkotika, melder NRK.

Ifølge dommen tvang mannen kvinnen til å prostituere seg i perioden 1. juni 2010 til 5. januar 2012. Han var også tiltalt for menneskehandel, for drapstrusler mot kvinnen og for fysisk og psykisk mishandling av henne. Hun ble slått så hardt over ørene at hun måtte ha høreapparat.

Senere fikk mannen en ny samboer, som også ble utsatt for vold. Tiltalen omfattet også brudd på narkotikalovgivningen og trusler mot en mann.

Tiltalte har hele tiden nektet for anklagene og ikke erkjent straffskyld. Tingretten dømte ham imidlertid til tre år og ti måneders fengsel, noe som er litt mindre enn de fire årene aktor la ned påstand om. Han må også betale oppreisning til de fornærmede på 370.000 kroner.

Tingretten begrunner den noe mildere straffen med at det har tatt lang tid å få saken opp for retten.

Mannens forsvarer sier til NRK at dommen vil bli anket.

©NTB

14. desember 2017 21:47

Forsvarsboliger i Brekstad sentrum

Forsvarsbygg kjøper to tomter av Ørland kommune i Brekstad sentrum til utvikling av boliger for ansatte i Forsvaret. Forsvarsbygg har lagt planer for å utvikle og bebygge tomtene i løpet av en fireårsperiode. Tomtene er Brekstad gård Vestre og deler av Meieritomta.

Olaf Dobloug, direktør Forsvarsbygg kampflybase (Foto: Erik Norrud)

– Dette skal være boliger/leiligheter for forsvarsansatte. Forsvarsbyggs oppdrag er å skaffe til veie 100-200 boliger. Planen er å gjøre dette gjennom et OPS/leasing-opplegg. På boligsiden er dette nytt i Forsvarsbygg-sammenheng. Vår vurdering er at boligene bør ligge nær basen, sentralt i Brekstad, sier Olaf Dobloug, direktør i Forsvarsbygg kampflybase.

OPS (Offentlig-privat-samarbeid) innebærer at et privat selskap står for finansiering, prosjektering, utbygging, drift- og vedlikehold av et bygg, i et bestemt antall år. Forsvarsbygg vil nå fortsette arbeidet med å få utviklet boligprosjekter på de to tomtene, og det legges opp til en anbudskonkurranse 1. halvår 2018. Da det er prosjekter på to separate tomter, vil det være ulike fremdriftsplaner. OPS-prosjektet må sees i sammenheng med utviklingen av Ørland flystasjon, der det forventes en betydelig økning i antall årsverk og tilflytting til kommunen.

– Ørland kommune har jobbet aktivt for at Forsvarsbygg skal velge å etablere forsvarsboliger i sentrum av kystbyen Brekstad. OPS-løsninger er et sentralt virkemiddel i dette og ønskes velkommen av kommune og næringsliv. Dette er helt i tråd med sentrumsplanen for Brekstad, og betyr en utvikling som vil få yngre mennesker, både med og uten familie, til å bosette seg i sentrum, sier ordfører Tom Myrvold i Ørland.

Gjennom prosjektet skal Forsvarsbygg sørge for at det etableres tilstrekkelig antall boliger til personell tilknyttet Forsvaret / Ørland flystasjon slik at dette bidrar til nasjonal styrkeproduksjon og fredstidsoperasjoner. Ikke minst er det viktig for å kunne tilby personell tidsriktige og gode boforhold, som bidrar til at flere vil etablere seg på Ørland.

– 132 Luftving ser positivt på at det nå vil utvikles forsvarsboliger i sentrum av Brekstad. Dette vil være positivt for rekrutteringen av forsvarsansatte til Ørland, og vil gi et godt tilskudd til fornyingen av boligtilbudet til våre ansatte, sier oberst Hans Ole Sandnes, sjef 132 luftving.

14. desember 2017 21:29

Lærer i Nordland siktet for overgrep mot to elever

En lærer i 50-årene i Nordland er siktet for overgrep mot minst to mindreårige elever. Statsadvokaten vurderer nå om det skal tas ut tiltale.

Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB scanpix

Ifølge VG har politiet etterforsket saken i lang tid, og mannen fikk oppnevnt forsvarer allerede i februar.

– Han erkjenner ikke straffskyld for noen overgrep og ønsker å få en påtalemessig avgjørelse så fort som mulig, sier mannens forsvarer, advokat Tor Haug, til avisen.

Etter det VG kjenner til, ligger saken nå hos statsadvokaten som skal vurdere om det skal tas ut tiltale mot mannen.

©NTB

14. desember 2017 21:03

Katt ble vasket på ullprogram – overlevde

Ved et uhell havnet familiekatten Zero i vaskemaskinen. Mot alle odds overlevde katten vask på 30 grader, men den lukter fortsatt såpe.

Det var da far i huset skulle sette i gang en vanlig klesvask at uhellet skjedde. Mens de siste skitne sokkene ble hentet i et annet rom, smatt katten Zero inn i vaskemaskinen. Familiefaren kom tilbake til vaskerommet, la de skitne sokkene inn i maskinen, lukket døren og satte i gang vaskemaskinen, melder NRK.

Det ble oppstyr i huset på Røa i Oslo da vasken var ferdig og katten ble oppdaget i vaskemaskinen.

– Zero var klissvåt. Han så helt innskrumpet ut og var mye tynnere enn vanlig. Han var veldig svimmel og begynte å kaste opp, sier Joakim, husets 14-åring.

Lille Zero ble umiddelbart kjørt til Veterinærhøgskolen som behandlet katten i to dager med intravenøs næring, oksygen, smertestillende og varme. Ifølge veterinæren hadde katten en veldig lav kroppstemperatur da den ankom.

– Katten var veldig slapp og kald. I tillegg var han veldig fortumlet og forslått, sier førsteamanuensis Vibeke Rootwelt.

Hun sier at hun i løpet av sine over 25 år som veterinær aldri har opplevd noe lignende.

Etter to dager kunne Zero komme tilbake til familien sin og skal nå være en glad og fornøyd katt.

– Nå lukter han såpe. Katter liker jo ikke vann til vanlig. Jeg tror ikke at Zero blir noe mer glad i vann etter dette, sier Joakim, som ber alle katteeiere om å ta en ekstra titt i vaskemaskinen neste gang de skal vaske klær.

©NTB

14. desember 2017 14:51

Færre enn én av fem toppolitikere har yrkesfag

Av 250 politikere på toppnivå har bare 20 prosent tatt yrkesfag, ifølge en gjennomgang fagbladet Yrke har gjort. 

Fagbladet Yrke har sjekket utdanningen til over 250 stortingsrepresentanter, statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere i departementene.

80 prosent av dem har tatt allmennfag på videregående og 68 prosent av dem har fullført en bachelorgrad eller høyere grad. Til sammenligning viser tall fra SSB at kun 32 prosent av befolkningen generelt har utdanning på universitets- og høyskolenivå.

På Stortinget er det Frp som har størst andel representanter med yrkesfag (32 prosent), mens Høyre har færrest (10 prosent).

– Jeg er stolt av det i den forstand at Frp viser mangfoldet i befolkningen. Det har vi alltid gitt uttrykk for ved at vi har sagt vi er et parti for folk flest. Man skal føle seg velkommen både som velger og politiker, sier Siv Jensen, som selv har økonomiutdanning.

I Arbeiderpartiet har seks av ti politikere i utvalget fullført høyere utdanning, mens 17 prosent har yrkesfaglig bakgrunn.

– Den arbeiderbevegelsen vår er ikke særlig representert på Stortinget lenger, sier tidligere LO-leder og Ap-veteran Yngve Hågensen, som mener tallene kan være en delforklaring på valgnederlaget for venstresiden.

Arbeiderpartiets partisekretær Kjersti Stenseng sier at partiet vil jobbe for å få flere med yrkesfaglig bakgrunn inn i ledende verv.

– Jeg tror ikke nærheten til fagbevegelsen er blitt en sovepute, men vi har en felles utfordring i å rekruttere bredere, sier hun til Yrke.

©NTB

14. desember 2017 14:50

Staten kutter bompengegjelden med 500 millioner kroner

Rundt 30 bompengeprosjekter her i landet får nå kuttet gjelden med en halv milliard. Det betyr lavere utgifter for bilistene.

For å sette fart på regjeringens bompengereform, som skal redusere antallet selskaper fra dagens 60 til fem regionale selskaper, er det opprettet en tilskuddsordning for reduserte takster utenfor byene.

Regjeringen fikk høsten 2016 støtte fra stortingsflertallet for å bevilge et årlig tilskudd på 500 millioner kroner fra og med 2017. Tilskuddet innebærer at gjennomsnittstakstene reduseres dermed med minimum 10 prosent.

– Økte bevilgninger til vedtatte veiprosjekt samt en bompengereform for å redusere driftskostnader, bidrar til å redusere bompengebelastningen for bilistene, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp).

©NTB

14. desember 2017 11:07

Politiet gjør helomvending – 18 bilister slipper bot

Politiet i Bergen skrev ut bot til 18 bilister for bruk av sommerdekk i november. En feil, innrømmer politiet som nå trekker samtlige bøter.

18 bilister i Bergen slipper bot etter at politiet gjorde helomvending. (Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix.)

– Jeg har selv ringt rundt til de som ble bøtelagt og fortalt at de kan se bort ifra boten. Vi har fått tak i de aller fleste, bortsett fra to-tre personer. De som eventuelt har betalt allerede vil få tilbakebetalt pengene, sier politiførstebetjent Roger Lefdal ved Bergen vest politistasjon til Bergensavisen.

Han forklarer at mannskapene som gjennomførte kontrollen gikk ut ifra at alle bilister skal være skodd med vinterdekk etter en gitt dato.

– Dette er ikke riktig, slår han fast.

Han understreker imidlertid at politiet mener det var svært glatt føre i perioder denne dagen.

Men selv om det skulle være glatt, kan ikke politiet skrive ut bøter på stedet – såkalt forenklet forelegg. Trafikkjurist Jens Christian Riege bekrefter at politiet må gå til anmeldelse før de kan gi bøter for bruk av sommerdekk.

– Det er adgang til å bøtelegge. Men da må polititjenestemannen levere en anmeldelse på dette. Saken må innom politikammerset og en jurist må se på det, sier han.

Riege forteller at tankegangen bak lovverket er at det skal være høyere terskel for å gi bot i de sakene som er mer krevende skjønnsmessig.

– Det er flott at de tør å innrømme feil. Det synes jeg det står respekt av. Det er ikke ofte statlige organer gjør sånt, sier Roger Johnsen, en av dem som ble bøtelagt, til BA. Han mener at det overhodet ikke var glatt på den aktuelle strekningen den dagen.

©NTB

14. desember 2017 09:19

Små endringer i antall elever per lærer

Til tross for over 1.000 flere lærerårsverk de siste årene, har antall elever per lærer kun gått svakt nedover.

Antallet elever per lærer har ikke gått nevneverdig ned i grunnskolen de siste årene. (Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix)

Ny statistikk fra Utdanningsdirektoratet viser at størrelsen på gruppene i grunnskolen har vært stabil de siste ti årene.

I skoleåret 2017–2018 er det 956 flere lærerårsverk enn året før, og de fleste av disse jobber på 1.–4. trinn. På disse trinnene har størrelsen på gruppene gått ned med 3 prosent, fra 15,8 til 15,3.

– Det er nå 1 656 flere lærerårsverk enn det var i skoleåret 2014/15. Det tyder på at kommunene bruker pengene de har fått til det de skal – flere lærere til de yngste elevene, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

I inneværende skoleår er det 633.029 elever i grunnskolen, noe som er 3.754 flere enn i fjor.

I budsjettavtalen for neste år sørget Kristelig Folkeparti for å legge inn et krav om at ingen skoler skal ha mer enn 16 elever per lærer i 1. til 4. trinn og maksimalt 21 elever per lærer i 5. til 10. trinn fra høsten 2018. Målet er videre å skjerpe dette i 2019 til 15 elever per lærer i 1. til 4.-trinn og maks 20 elever per lærer i 5. til 10.-trinn.

Statistikken viser altså at snittallet for hele landet er innenfor grensen på 16 elever per lærer i 1.–4. trinn.

Onsdag la SSB fram tall som viste at en satsing på 600 nye lærerstillinger på ungdomstrinnet ikke hadde gitt utslag i bedre karakterer for elever i ungdomsskolen i perioden 2013 til 2016. Dette til tross for at de ekstra lærerkreftene har blitt brukt som forutsatt og sørget for at elevene har blitt undervist i mindre grupper enn før.

©NTB

13. desember 2017 19:17

Flertall for rusreform på Stortinget

Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / NTB scanpix

– Jeg er strålende fornøyd med at stortingsflertallet stiller seg bak Høyres narkotikapolitikk, sier Sveinung Stensland til NTB.

Sammen med Ap, Venstre og SV er Høyre del av en flertallsmerknad i budsjettinnstillingen fra helse- og omsorgskomiteen som skal behandles av Stortinget i neste uke.

Der framgår det at ansvaret for samfunnets oppfølging for bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk, skal overføres fra justissektoren til helsetjenesten, melder VG.

Ikke forpliktende

En flertallsmerknad i en budsjettinnstilling uttrykker Stortingets vilje, men det er opp til regjeringen om dette skal følges opp med lovendringer eller reformer.

For Høyre er det ikke aktuelt å følge opp med en mer konkret bestilling eller instruks til regjeringen, understreker Stensland.

Høyres regjeringspartner Fremskrittspartiet er i likhet med KrF imot å avkriminalisere selv lettere narkotiske stoffer. Partiene mener dette sender ut et signal som kan bidra til å ufarliggjøre narkobruk.

– Rusmisbrukere skal få helsehjelp, og behandlingskapasiteten bør bygges ut. Men dette kan gjøres innenfor dagens lovgiving. Det er raust rom både for påtaleunnlatelse med vilkår og helseoppfølging, sier KrF-nestleder Olaug Bollestad til NTB.

Starten på rusreform

SVs helsepolitiske talsperson Nicolas Wilkinson mener flertallsmerknaden er starten på en større rusreform.

– Stortingsflertallet vil slutte å straffe folk som sliter, men i stedet gi dem hjelp og behandling. Nå starter et stort arbeid med å omstille systemet fra straff til hjelp, sier han til VG.

– Det er viktig å presisere at vi ikke legaliserer cannabis og annen narkotika, men vi avkriminaliserer, tilføyer Stensland overfor avisen.

Ny politikk

Høyre, SV og Ap endret sine programformuleringer knyttet til bruk av narkotika under landsmøtene i vår. Venstre har i mange år kjempet for å avkriminalisere narkotikabruk. Også Rødt og MDG går inn for dette, men de to småpartiene er ikke representert i helsekomiteen på Stortinget.

Ap og Høyre tar ifølge VG et forbehold i innstillingen som ikke SV og Venstre er med på: Det skal fortsatt være et «forbud mot bruk og besittelse av narkotika». Men de to store partiene slutter seg til målet om å «endre myndighetenes reaksjoner mot personer som tas for bruk og besittelse av narkotika, fra straff til hjelp, behandling og oppfølging».

I februar reiser helsekomiteen i Stortinget på studietur til Portugal, som er i ferd med å gjennomføre en tilsvarende reform med avkriminalisering.

©NTB

13. desember 2017 14:10

Utbygger prøver ut «skilsmisseboliger»

I et nytt boligprosjekt i Oslo planlegges boliger hvor barna bor i midten, mens mor og far har en leilighet på hver sin side.

Det nye konseptet skal gjøre det lettere for skilte par med barn. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / NTB SCANPIX.

Prosjektet består av fire boligblokker som skal bygges i Fyrstikkbakken på Bryn i Oslo, ifølge Estate Nyheter.

– Vi ønsker å teste ut fremtidens boformer, sier daglig leder Olav Birkenes i Birk & Co, som står bak planene sammen med Link Arkitektur,

Han forteller at skilsmisseleilighetene består av én leilighet til mor og én til far, der barnas soverom med tilhørende gang, baderom og bod plasseres midt mellom disse to leilighetene.

Fra gangen ved barnas soverom er det en dør i hver ende. Den ene leder inn til mor og den andre til far. Dørene inn til mor og far kan da låses og åpnes etter avtale, typisk at de har én uke hver sammen med barna.

– Dette fordrer selvsagt at foreldrene har kranglet ferdig, og er innstilt på å bo i nærheten av hverandre, sier Birkenes.

I utgangspunktet er kun fem av de 130 planlagte leilighetene beregnet på skilte par, men dersom interessen er stor er det enkelt å skalere.

– Vi må først se hvordan dette blir mottatt, sier Birkenes til Estate Nyheter.

©NTB

13. desember 2017 08:56

Rentepanel: – Rentefesten vil vare lenge

Professor Ragnar Torvik mener fallende boligpriser og rekordhøy gjeldsbelastning hindrer Norges Bank i å øke renten raskt eller mye.

De fem økonomene i Dagens Næringslivs rentepanel er ikke bekymret over utviklingen i boligmarkedet de siste månedene. Men de understreker at Norges Banks hovedstyre må ta hensyn til boligprisfallet på rentemøtet til torsdag, skriver avisen. Styringsrenten har vært uendret siden den ble satt ned til 0,5 prosent i mars 2016.

– Boligprisfallet gjør at rentefesten varer lenger, sier NTNU-professor Ragnar Torvik, som tror det går minst ett år før renten i det hele tatt blir økt.

Boligprisene har falt i sju av de siste åtte månedene, justert for normale sesongvariasjoner. Ingen av de fem økonomene i rentepanelet er bekymret over den utviklingen.

Professor Hilde C. Bjørnland ved Handelshøyskolen BI mener det vil være riktig å holde renten uendret på torsdagens rentemøte, blant annet for å se hvordan boligmarkedet utvikler seg.

– Men hvis boligprisfallet stabiliserer seg, blir det viktig å få normalisert renten, sier Bjørnland, som også advarer mot å holde renten lav i lang tid og minner om at det alltid vil komme nye kriser som må håndteres.

©NTB

13. desember 2017 08:51

Arbeidsgivere skyr folk med arbeidstrening via Nav

Arbeidsgivere vil heller ansette folk som har gått arbeidsledige, enn folk som har hatt arbeidstrening via Nav, viser en forskningsrapport fra Nova.

– De som ansetter straffer på mange måter unge som har vært på arbeidstrening. De vurderes som mindre egnet enn de søkerne som bare har vært arbeidsledige, sier forsker Christer Hyggen til NRK.

Han er ansatt på velferdsforskningsinstituttet Nova ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Hyggen og kollegaene sendte 5.000 fiktive CV-er til arbeidsgivere som i virkeligheten søkte etter ansatte. Studien viser at en søker som har hatt arbeidstrening gjennom Nav, får en 17 prosent lavere «score» av arbeidsgiver enn en helt lik søker som ikke har det.

– Jeg tror årsaken til dette er at arbeidsgiverne er usikre på hva arbeidstrening egentlig innebærer. I tillegg har mange generelt negative assosiasjoner til folk som får hjelp fra Nav, sier han.

At en person er på arbeidstreningstiltak hos Nav betyr at han eller hun har et slags praksisopphold på en arbeidsplass. Hyggen skriver i forskningsartikkelen at arbeidstrening er det mest brukte tiltaket for å få unge ut i jobb.

©NTB

11. desember 2017 16:25

Radio Metro nekter å stoppe sendinger på FM-nettet

Radio Metro fortsetter å sende på FM-båndet i Oslo etter slukkingen 8. desember. Stasjonen mener de er forskjellsbehandlet. Medietilsynet varsler sanksjoner.

Radio Metro sender fremdeles på FM-nettet i Oslo selv om sendingene skulle opphøre før helgen. Stasjonen mener seg forskjellsbehandlet og ønsker å sende inntil ESA har ferdigbehandlet en klage over FM-slukkingen før jul. Medietilsynet varsler reaksjoner. Illustrasjonsfoto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix.

Fredag slukket de landsdekkende private radiokanalene P4 og Radio Norge sine signaler på FM-båndet i Oslo. I september gjorde NRK det samme. Det er bare lokale nærradioer som skal fortsette å sende på FM, i første omgang ut 2020.

De riksdekkende aktørene krevde i forbindelse med slukningsplanen at lokalradioene i storbyene skulle slukke sine FM-signaler samtidig for at de ikke skulle få noen fordeler og kapre lyttere i overgangen til dab. Radio Metro – som ikke har noen landsdekkende konsesjon, men har flere lokalradiokonsesjoner over hele landet – og radiosjef Svein Larsen i Radio Metro mener det er urimelig at de må skru av sine FM-sendere bare fordi konkurrentene ønsker det.

Skal behandles i ESA

Norsk Lokalradioforbund har klaget inn slukkingen for EFTAs overvåkingsorgan ESA, og Larsen mener Radio Metro derfor må kunne fortsette å sende på FM innen en avgjørelse foreligger fra ESA – hvis avgjørelse norske myndigheter må følge.

– Radio Metro vil uansett avvente ESAs sluttbehandling av saken før vi eventuelt slukker våre FM-frekvenser i Oslo, sier Larsen i en pressemelding.

Larsen mener det er problematisk at slukkedatoen kom før ESA er ferdig med å behandle saken. Han peker også på at P4 blant annet i Buskerud har fortsatt å sende på FM siden 16. juni, da sendingene skulle vært stoppet.

Varsler sanksjoner

Medietilsynet er likevel krystallklare på at Radio Metro nå sender ulovlig på FM-nettet og viser til at Stortinget har besluttet at kommersielle lokalradioer i Oslo-området skulle slukke samtidig som de kommersielle riksdekkende radioene.

– Datoen for dette var 8. desember 2017. Medietilsynets oppgave er å følge opp at dette vedtaket gjennomføres. Når Radio Metro nå fortsetter med sine sendinger i Oslo uten konsesjon, er det ulovlig kringkasting. Medietilsynet kommer derfor til å sende ut varsel om sanksjon så snart som mulig, sier tilsynets direktør Mari Velsand i en pressemelding.

Radio Metro har for øvrig også konsesjon for dab og sender både på dab og nett i tillegg til FM.

©NTB

11. desember 2017 14:27

Northug ønsker å gå Tour de Ski

Petter Northug (31) er tilbake i trening og ønsker å gå Tour de Ski.

Petter Northug under sprintprologen i Lillehammer 2. desember. (Foto: Geir Olsen / NTB scanpix.)

Planen er mengdetrening, og målet er å bli en del av den norske Tour de Ski-troppen, skriver Adresseavisen.

– Petter har rettet blikket mot det som skal skje i romjula, sier Northugs trener Stig Rune Kveen.

Kveen forteller at Northug har hatt to hviledager etter at han måtte reise hjem før den siste skiathlondistansen i Lillehammer.

– Han har trent tilpasset og er i normal trening. Han er i stand til å gjennomføre hardøkter, men prioriterer å legge ned mye mengdetrening, sier Kveen.

Norge har ti plasser i Tour de Ski, fire av disse er forbeholdt løpere som er inne blant topp 20 i sprintverdenscupen sammenlagt. De seks som er inne på den listen er Johannes Høsflot Klæbo, Emil Iversen, Pål Golberg, Sondre Turvoll Fossli, Eirik Brandsdal og Håvard Taugbøl Solås. Av disse har Klæbo meldt seg uaktuell til Tour de Ski.

Seks allroundere skal inn i Tour de Ski troppen. I tillegg til Petter Northug har nok løpere som Hans Christer Holund, Simen Hegstad Krüger, Niklas Dyrhaug, Sjur Røthe, Finn Hågen Krogh, Martin Johnsrud Sundby og Didrik Tønseth lyst på en av de plassene.

©NTB

11. desember 2017 13:23

Promillekontroll i Steinkjer

Politiet sjekket i formiddag om bilførere i Steinkjer hadde smakt på julegodsakene før de satte seg i bilen for å handle inn til jul. Det hadde ingen av de kontrollerte.

På Twitter melder Politiet om at de har utført promillekontroll ved kjøpesenteret med resultatet 80 kontrollerte – ingen reaksjoner.

11. desember 2017 12:48

Søderlund til RBK?

Alexander Søderlund kan være på vei tilbake til norsk fotball, om en skal tro franske medier.

Alexander Søderlund ryktes tilbake til Rosenborg. (Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix)

Dagbladet , som viser til den franske storavisen L’Équipe og Canal +, skriver at Søderlunds karriere i franske Saint-Étienne skal være over.

Spissen har slitt med spilletid og skader i Ligue 1-klubben og forlater Frankrike neste måned, ifølge de franske mediene.

Neste stoppested skal være Rosenborg, klubben han forlot til fordel for Saint-Étienne i 2016. Søderlund ble toppscorer i Eliteserien med 22 mål før han tok veien til fransk fotball.

©NTB

11. desember 2017 12:42

Forbrukerrådet: – Be om byttelapp

Det finnes ingen bytterett i norsk lov. Derfor anbefaler Forbrukerrådet alle å be om byttelapp til julegavene.

Julegaver: Byttelappen inni er like viktig som til-fra-lappen utenpå, synes Forbrukerrådet. (Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix)

– For å være helt sikker på at den som får gaven kan bytte, er byttelappen inni like viktig som navnelappen utenpå gavepapiret, sier Pia Cecilie Høst, leder for forbrukerdialog i Forbrukerrådet.

Mange tror de har lovfestet rett til å bytte julegaver, men slik er det ikke. Det er opp til butikkene, men det er lang tradisjon for at gaver kan byttes i romjulen. Derfor anbefaler Forbrukerrådet alle å be om byttelapp.

– Det gjør det litt enklere å bytte for den som får gaven. Det er nemlig butikkenes egne regler som gjelder, og de kan variere fra butikk til butikk.

Angrerett på nettet

Gaver som er kjøpt på internett, kan i utgangspunktet ikke byttes i romjula. Men det er 14 dagers angrerett fra varen kom fram til den som kjøpte den, hvis gaven ble kjøpt i en norsk eller EU/EØS-tilknyttet nettbutikk.

– Vær rask med å skrive en epost til selgeren om at du vil angre, og legg gjerne ved angrerettsskjemaet du fikk tilsendt, sier Høst.

Hvis det går mer enn to uker, kan det likevel være smart å be om å få bytte.

– Konkurransen er stor, og det virker som at en del har skjønt at de kan vinne kunder på god service, sier Høst.

Gavekort i skuffen

Ifølge Forbrukerrådet har nordmenn gavekort for milliarder liggende. Noen kan brukes til å handle nye julegaver, men Høst ber forbrukerne passe på utløpsdatoen.

– Det er kjedelig å brenne inne med gavekort for hundrevis av kroner. Gi gjerne til veldedighet, men ikke til butikken, sier hun.

Vær også oppmerksom på at noen gavekort koster penger. Andre gavekort taper seg i verdi over tid, slik at mottakeren får mindre å handle for om det for eksempel har gått mer enn et halvt år.

– Det er hva Forbrukerrådet kaller en «dårlig deal», sier Høst.

©NTB

11. desember 2017 12:07

Årets nyord er «falske nyheter»

Språkrådet mener årets nyord er begrepet «falske nyheter». Ordet gikk av med seieren i konkurranse med «svenske tilstander», «oktoberbarn» og «lillavelger».

– Ordet er ikke helt nytt, men bruken har eksplodert det siste året, sier seniorforsker Ole Våge, seniorrådgiver i Språkrådet.

Begrepene «plasthval», «lynlader» og «imamsleiker» var også med i vurderingen, men nådde ikke opp mot falske nyheter.

Bruken har eksplodert

Hvert år kårer Språkrådet og Gisle Andersen, professor ved Norges handelshøyskole (NHH), årets ord. Det kan være et nyord eller ord av nyere dato som har preget året. Årets liste preges særlig av ord og fraser fra ordskiftet i politikk og medier. Samtidig viser listen at språket vårt får påfyll av nyord fra ny teknologi og andre nyvinninger.

– Bruken av frasen falske nyheter har eksplodert det siste året, og det er det mest brukte nyordet blant årets kandidater. Frasen speiler kampen om sannferdige nyheter i den offentlige debatten på en helt ny måte, både i Norge og ellers i verden, sier Ole Våge.

Politisk debatt i høyere gir

– Lista er ellers preget av stortingsvalgkampen, og flere av ordene, som imamsleiking og svenske tilstander, viser at norsk politisk debatt har gått over i et høyere gir, hvor spissformuleringer og negative karakteristikker blir stadig vanligere, sier Gisle Andersen, professor ved Norges handelshøyskole (NHH).

I kåringen av årets ord har Språkrådet blant annet brukt dataverktøy som fanger opp nye ord fra mange store riks- og regionaviser. Kriteriene for å velge ut årets ord er at de skal være aktuelle og mye brukt i år. Ordene skal helst være levedyktige, kreative og ha gode språklige kvaliteter.

©NTB

11. desember 2017 11:35

Nok en reinflokk påkjørt mandag morgen

Under et døgn etter sist reinsdyrulykke, melder Bane Nor om en ny påkjørsel av en reinflokk i Nordland.

Rundt ti reinsdyr ble påkjørt mandag morgen mellom Oteråga og Tverrlandet, drøye to mil øst for Bodø, skriver Bane Nor.

Påkjørselen kommer på toppen av flere lignende ulykker de siste ukene. Senest søndag ble 80 reinsdyr påkjørt av et tog i Saltdal i Nordland.

– Det er beklagelig. Det ble ikke varslet om reinsdyr på denne delen av strekningen. Vi er avhengig av å bli varslet av reinbeitedistriktet om hvor dyra er for å kunne forebygge påkjørsler, sier områdedirektør Thor Brækkan i Bane Nor om søndagens hendelse.

Etter hendelsen er hastigheten satt ned på en to mil lang strekning.

Bane Nor arbeider nå med en revidert handlingsplan for å redusere antallet tamreinpåkjørsler på Nordlandsbanen.

– Vi ser på om det finnes tekniske løsninger for automatisk deteksjon og varsling når dyr beveger seg inn mot sporet, sier Brækkan.

©NTB

8. desember 2017 10:39

Norge bruker nesten 7 milliarder på unge, enslige asylsøkere

Til sammen bruker staten i år 6,7 milliarder kroner på snaut 6.000 enslige mindreårige asylsøkere.

Det viser tall Dag og Tid har fått fra Justisdepartementet.

Til sammenligning ga Norge 980 millioner kroner til FNs flyktninginnsats i fjor og 1,25 milliarder til syriske flyktninger i Syria og i nabolandene i 2015.

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) sier hun vil bruke mer penger utenlands.

– Det er trist å tenke på hvor mange flere vi kunne ha hjulpet, sier Listhaug i en kommentar til pengebruken i Norge.

– Dette er konsekvensen av en asylpolitikk som belønner de som kommer seg til Norge fremfor å ha som mål å hjelpe flest mulig, sier hun.

Listhaug understreker at Norge har et ansvar for å gjøre det vi kan for å hjelpe.

– Den britiske innvandringsministeren fortalte meg at de kunne hjelpe 100.000 barn for det samme som det kostet å hjelpe 3.000 barn i Storbritannia.

Listhaug sier til Dag og Tid at de som kjemper for en liberal asylpolitikk, må ta innover seg at flere asylsøkere til Norge betyr mindre hjelp til de som sitter i flyktningleirer og trenger helsehjelp, skolegang, medisiner og annet som er nødvendig.

– I stedet for kampanjer for de glemte flyktningene, har vi sett kampanjer fra mediene og politikere for å gi opphold til asylsøkere som har fått avslag og ikke trenger vern i Norge, som for eksempel «oktoberbarna». De er i realiteten voksne menn som har blitt vurdert til å ikke ha behov for beskyttelse, sier Listhaug.

Det kom 5.480 enslige mindreårige asylsøkere til Norge i 2015, og de utgjør det meste av kostnadene. Tallet falt til 320 i fjor, og så langt i år er det bare kommet 184 enslige mindreårige.

©NTB