Like sikkert som at kortnebbgåsa mellomlander i Steinkjer på høsten, er beskjeden om nye innsparinger i Steinkjer kommune. Igjen er det snakk om mange millioner som skal kuttes i en allerede godt beskåret skoleøkonomi, og det store spørsmålet blir da: Hva sparer vi egentlig på det?
I den siste tiden har flere tatt opp utfordringene vi har i Skole-Norge. Det skrives om utfordrende elevadferd, vold mot ansatte, mobbing og skolevegring. Vi må dessverre si at Steinkjerskolen ikke er et unntak, noe vi har sett gjennom avisartikler og debattinnlegg det siste året.
For meg er disse kostbare byggene å vise fingeren
På Egge ungdomsskole merker vi også utviklingen. Over de siste årene har vi sett en endring av elevenes adferd, hvor antallet elever som utfordrer det vi kan kalle «normal folkeskikk» har økt betydelig. Denne gruppen elever har alltid vært i skolen, men det som tidligere var enkeltelever har nå blitt mer flokkrelatert. Her er det elever som ikke viser respekt for verken medelever eller voksne, og dette påvirker selvsagt læringsmiljøet på skolen.
Samtidig som vi har disse utfordrende elevene, øker også antallet elever som sliter med konsentrasjon, hodepine og psykiske utfordringer i hverdagen. Dette er noe vi for få år siden så lite til, men som i dag er en stor del av skolehverdagen.
Gjennomfører massive kutt: Her vil utgiftene øke
Midt oppi dette står læreren, ofte alene i en klasse med 25-30 elever, og skal drive undervisning. Det sier seg selv at dette mildt sagt er en utfordring. Når man har gjennomført litt oppdragelse på noen, hanket inn de som ikke klarer å følge med, vært helsepersonell til de med vondt her og der og gjennomført samtale med de som trenger litt trygghet, da er det ikke så mye tid igjen til det som egentlig er kjerneoppgaven, nemlig undervisning. Og hvem er det dette går utover? Jo, det er «normaleleven». Den som sitter og gjør det hen skal, og ikke klager eller maser. Det er den eleven som burde fått den ekstra utfordringen for å klare å strekke seg litt lenger, eller den eleven som bare hadde trengt å få det forklart en gang til for å virkelig forstå. De er det ikke tid til.
Og det er dette som er kjernen. Vi er for lite folk i skolen. Sektorleder Gisle Almlid-Larsen sier i Steinkjer-Avisa i januar at endringen blant elevene er et samfunnsproblem, og at løsningen er å tenke langsiktig og jobbe med forebygging. Men hva er det vi trenger for å drive forebygging? Jo, vi trenger tid og folk, noe som vi ikke har når vi er opptatt med å drive brannslokking på minimumsbemanning.
Det er svært urovekkende at ungdomskontaktene fjernes
Skoleåret 23-24 startet med en storstilt nedbemanning i Steinkjer kommune hvor 15 lærerstillinger skulle kuttes, 2,33 av disse på Egge ungdomsskole. Samtidig ser vi at miljøterapeutstillingene er under press hvert år, og i kommunedirektørens budsjettforslag skal disse halveres. I tillegg ser det ut som at ungdomskontaktene i kommunen forsvinner. Kan noen fortelle oss hvilke av disse tiltakene som er å drive forebygging?
Laget rundt eleven snakkes det ofte om i denne sammenhengen. Og hvem er det? Jo, det er foresatte, lærere, miljøterapeuter, assistenter, PPT, barnevern m.fl. Alle disse gruppene er viktige, og alle gruppene er under press. Det kuttes i PPT, som gjør at oppgaver blir flyttet ned til skolen. Det kuttes i barnevern, som gjør at elever med store utfordringer ikke får hjelp så raskt som de burde. Miljøterapeutene er under press hvert år, og assistenter har vi kun i tilfeller hvor det er ekstra store behov. Og til slutt skjæres lærerstillingene ned til et minimum av det som er lovpålagt. I sin helhet betyr det at laget rundt eleven blir mindre, og tiden til hver elev skrumper stadig inn. Med alle disse gruppene under press er det ingen tvil om at de foresatte trengs mer enn noen gang.
Reagerte på én av tingene som ble lagt frem: – Det er sjokkerende
Derfor er det på tide at politikerne i Steinkjer må ta et valg. Hva slags skole er det vi ønsker å ha på Steinkjer? Skal vi drive en minimumsskole på sparebluss hvor vi ender opp med brannslokking som koster oss dyrt, eller skal vi sørge for at vi har nok folk og ressurser til å gi ungdommene våre en skole med god kvalitet, godt læringsmiljø og nok folk til at alle elever blir tilstrekkelig sett hver dag?
Jeg vet hvilken skole jeg ville valgt.